Tykktarmskreft blant unge øker bekymringsfullt raskt og kan allerede i 2030 bli den fremste kreftdødsårsaken i denne gruppen. Forskere mistenker nå at et giftstoff fra visse E. coli-bakterier – som trives når vi spiser mye ultraprosessert mat – kan skade tarmen allerede i barndommen og legge grunnlaget for kreft senere i livet.
Executive summary
Alivia har publisert flere artikler hvor vi peker på at forekomsten av kreft øker hos unge pasienter generelt – og spesielt hos unge pasienter med tykktarmskreft (Colorectal kreft).
I jakten på årsaken til dette, er det nylig publisert en vitenskapelig undersøkelse som peker på en overraskende syndebukk – tarmbakterier, eller spesielt en type e-coli bakterier som finnes i tarmen og som fremmes av blant annet ultra prossesert mat.
Man snakker om at vi står overfor en epidemi av tykktarmskreft blant unge. En direkte konsekvens av dette er at alderen for anbefalingen om screening for tykktarmskreft går nedover. Det foreligger i dag en rekke avføringsprøver som kan analysere forekomsten av kreftcelle DNA. Dette er en enkel undersøkelse å gjennomføre, og kan gjøres hjemme hos deg selv.
Flere studier har vist å kunne redusere dødligheten for denne kreft typen. Under kan du lese mer om kreft i tykktarmen og betydningen av kosthold spesielt i tidlig alder.
Artikkelen er skrevet av Justin Stebbing. Han er onkolog og professor ved Angela Ruskin universitetet i Cambridge og sitter i Alivias Medical Advisory Board.

Tarmmikrobiomet
Colibactin forårsaker ikke tilfeldig DNA-skade. Studien fant at det har en tendens til å målrette APC-genet, en viktig tumorundertrykker som normalt kontrollerer cellevekst.
I colibactin-positive kreftformer bar omtrent 25 % av APC-mutasjonene toksinets unike signatur. Denne direkte treffet på kroppens indre «bremsesystem» kan forklare hvorfor disse kreftformene oppstår tidligere i livet.
Molekylær analyse indikerte at colibactin-assosierte mutasjoner ofte oppstår i løpet av de første ti leveårene. Selv om dette antyder at toksinet i stillhet kan kolonisere barns tarmer og starte kreftforandringer tidlig, er det viktig å merke seg at dette fortsatt er en teori; studien undersøkte ikke direkte barn eller unge voksne.
Likevel kartlegger forskningen et mikrobielt mønster av kreftrisiko. Disse tarmbakteriene er ikke de samme som de som forårsaker matforgiftning – de lever ofte i oss og utfører gunstige roller.
Men sammensetningen deres kan variere mye fra region til region. Land som Argentina, Brasil og Russland – hvor forekomsten av kolorektal kreft stiger – viste høyere nivåer av colibactin-relaterte mutasjoner.
Dette kan gjenspeile regionale forskjeller i tarmmikrobiomer påvirket av kosthold (spesielt ultrabearbeidet mat), antibiotikabruk og miljøfaktorer. I motsetning til dette viste Japan og Sør-Korea, hvor tallene er historisk høye, men stabile, forskjellige mutasjonsmønstre, noe som tyder på at andre årsaker kan dominere der.
Det kanskje mest provoserende funnet er knyttet til når denne bakterielle skaden oppstår. I motsetning til livsstilsrisikoer som bygger seg opp over flere tiår, ser det ut til at kolibaktin slår til i løpet av et smalt vindu – når mikrobiomet fortsatt er under utvikling i barndommen eller tidlig voksen alder.
Potensielle utløsere kan inkludere gjentatt antibiotikabruk som forstyrrer sunne tarmbakterier, svært bearbeidet kosthold som favoriserer E. coli-vekst og byliv som reduserer eksponering for ulike mikrobielle miljøer.
Ikke bare gener og livsstil
Disse funnene kan også peke mot nye forebyggingsstrategier. Screeningsprogrammer kan fokusere på yngre voksne som bærer disse høyrisikobakteriestammene, ved å bruke avføringstester for å oppdage kolibaktingener.
Kosthold med mye fiber og lite bearbeidet mat kan fremme et sunnere tarmmikrobiom, og potensielt undertrykke skadelige bakterier. Forskningen legger også vekt på oppfordringene om å senke screeningalderen for kolorektal kreft over hele verden, siden mange tilfeller med tidlig debut ikke oppdages under gjeldende retningslinjer.
Selv om denne studien er et stort skritt fremover, gjenstår det mange spørsmål. Hvorfor bærer noen mennesker kolibaktinproduserende bakterier, men utvikler aldri kreft? Hvordan forsterker – eller reduserer – moderne livsstilsfaktorer disse mikrobielle risikoene? Det vi vet er at kreft skyldes det komplekse samspillet mellom genene våre og miljøet vårt – inkludert den mikroskopiske verdenen i oss.
Mens forskere fortsetter å koble sammen punktene, er én ting klar: kolorektal kreftepidemien i det 21. århundre kan ha begynt med stille mikrobielle kamper i tarmene våre, flere tiår før diagnosen. Dette nye synet på kreft, ikke bare som en genetisk sykdom eller livsstilssykdom, men også som en mikrobiell sykdom, kan fundamentalt endre hvordan vi tenker på forebygging for fremtidige generasjoner.