Ny forskning viser at strukturert trening kan redusere risikoen for tilbakefall og bedre overlevelsen hos personer som har overlevd tykktarmskreft. Samtidig rettes søkelyset mot mulige ulemper ved ekstrem utholdenhetstrening, og viktigheten av en balansert tilnærming til fysisk aktivitet understrekes.
Sammendrag
En stor internasjonal studie har for første gang dokumentert at strukturert trening ikke bare henger sammen med bedre utfall ved tykktarmskreft, men også direkte bidrar til lavere tilbakefallsrisiko og høyere overlevelse. Samtidig viser ny forskning at ekstrem utholdenhetstrening kan gi økt forekomst av polypper i tarmen, selv om kreftrisikoen fortsatt er lav hos aktive personer. Funnene understreker at moderat fysisk aktivitet, kombinert med regelmessig medisinsk oppfølging, gir den beste beskyttelsen for både pasienter og mosjonister.
Artikel av Justin Stebbing, onkolog og professor ved Angela Ruskin universitetet i Cambridge og sitter i Alivias Medical Advisory Board.
Ny dokumentasjon har knyttet fysisk aktivitet til forbedret tykktarmhelse, noe som understreker den viktige rollen trening spiller i kreftforebygging og -behandling.
Den banebrytende internasjonale studien – Challenge-studien – viste at strukturerte treningsprogrammer kan forbedre overlevelsesraten dramatisk for de som overlever tykktarmskreft.¹
Studien ble offentliggjort på møtet i American Society of Clinical Oncology. Hver juni samles kreftspesialister fra hele verden i Chicago til konferansen der ny forskning som flytter grensene for kreftbehandling, kunngjøres, og årets konferanse inneholdt en rekke spennende oppdagelser.²
Challenge-studien, som ble gjennomført i seks land og publisert i New England Journal of Medicine, fulgte 889 pasienter i flere år etter cellegiftbehandling. Deltakerne ble tilfeldig tildelt en av to grupper: én fikk standard etterbehandling, mens den andre deltok i et treårig coachingprogram som inkluderte personlige treningsplaner og regelmessige oppfølginger med treningseksperter.
Resultatene var slående. De i treningsgruppen opplevde 28 % færre tilbakefall av kreft og 37 % færre dødsfall.
I programmet økte deltakerne sakte hvor mye de trente, og de fleste valgte å gå raske 45-minutters turer fire ganger i uken. Nitti prosent av de som trente forble kreftfrie i fem år, sammenlignet med bare 74 % av de som ikke gjorde det.
Denne studien gir det første sterke beviset på at trening ikke bare korrelerer med bedre resultater, men også direkte forbedrer overlevelsesraten hos kreftpasienter. Mens tidligere observasjonsstudier fant en sammenheng mellom å være aktiv og bedre kreftutfall, bidrar denne første randomiserte kontrollerte studien til å vise årsakssammenheng, noe som betyr at trening kan være direkte gunstig for kreftpasienters overlevelse.
Vi vet ennå ikke om det samme gjelder for andre kreftformer som bryst-, prostata- eller lungekreft, men det er et stort skritt fremover.
Programmets suksess var avhengig av at deltagerne fikk jevnlig støtte. Deltakerne møttes med personlig trener annenhver uke først, deretter månedlig, noe som hjalp dem å holde seg til rutinene sine selv etter at behandlingen var avsluttet.
Selv om mindre skader som muskelstrekk var litt vanligere blant de som trente (19 % sammenlignet med 12 % i kontrollgruppen), understreket forskerne at disse problemene var håndterbare og langt oppveid av de betydelige overlevelsesfordelene.
Potensielle ulemper med trening?
I motsetning til de oppmuntrende funnene om strukturert trening, har en separat studie presentert i Chicago reist spørsmål om de potensielle ulempene ved ekstrem utholdenhetstrening.
Forskere som sporer maratonløpere fant en høyere forekomst av polypper (små utvekster i tykktarmen som noen ganger kan utvikle seg til kreft) sammenlignet med den generelle befolkningen. Dette uventede funnet har utløst en ny debatt om effekten av høyintensiv trening på langsiktig tarmhelse.
Kontekst er imidlertid nødvendig. Studien fant ikke høyere kreftrater blant løpere, og de fleste av de oppdagede polyppene hadde lav risiko.
Flere mulige forklaringer har blitt tilbudt: utholdenhetsutøvere kan rett og slett gjennomgå hyppigere screeninger, noe som fører til økt deteksjon, eller intens trening kan midlertidig øke betennelsesmarkørene. Avgjørende er at den totale risikoen for kreft forblir lavere hos aktive mennesker enn hos de som er mer stillesittende, noe som forsterker de veletablerte beskyttende fordelene ved regelmessig trening.
Utholdenhetsutøvere viste seg å ha flere polypper enn den generelle befolkningen.
Denne tilsynelatende motsetningen fremhever det medisinske miljøets utviklende forståelse av «dosen» av fysisk aktivitet. Mens moderat trening konsekvent er knyttet til betydelige helsefordeler, tyder nye data fra utholdenhetsutøvere på at ekstrem trening med høy intensitet kan legge ulike typer stress på kroppen.
Forskere antyder også at faktorer som dehydrering under langdistanseløp, endringer i tarmfunksjonen eller bruk av visse kosttilskudd som er vanlige blant utholdenhetsutøvere, kan spille en rolle i polypputviklingen. Disse funnene reduserer ikke de veldokumenterte fordelene med fysisk aktivitet, men peker i stedet på viktigheten av personlige, balanserte helsestrategier.
For kreftoverlevende gir den strukturerte treningsstudien et budskap om praktisk håp. Deltakerne siktet mot tilsvarende omtrent tre timer med rask gange per uke, og økte gradvis aktivitetsnivået over tid.
Programmets sosiale støtte var nøkkelen, med personlige trenere som hjalp deltakerne med å skreddersy rutinene sine for å matche deres evner og restitusjonsbehov.
Trening antas å påvirke viktige biologiske prosesser – inkludert insulinfølsomhet, betennelse og immunfunksjon – som spiller en viktig rolle i kreftutvikling og -progresjon. Pågående forskning analyserer deltakernes blodprøver for å bedre forstå disse mekanismene og til slutt lage personlige trenings”resepter” basert på individets genetiske profil.
Selv om funnene fra maratonløpere er mindre avgjørende, gir de fortsatt praktiske lærdommer. Forskningen antyder at selv om kraftig trening generelt er gunstig, kan høyintensitetsutøvere ha en høyere risiko for å utvikle polypper og bør derfor vurdere regelmessige koloskopier som en forholdsregel.
For allmennheten forsterker disse funnene at det å kombinere moderat trening med rettidig screening gir den beste beskyttelsen mot tykktarmskreft, en sykdom som fortsatt er den fjerde vanligste på verdensbasis og som har en alarmerende økende blant unge mennesker.
For både pasienter og idrettsutøvere fremhever disse funnene en sentral sannhet: bevegelse er viktig, men riktig tilnærming er avgjørende. Overlevende etter tykktarmskreft har nå dokumenterte verktøy for å redusere tilbakefall gjennom strukturert trening, mens utholdenhetsentusiaster får motivasjon til å kombinere treningen med forebyggende behandling. Etter hvert som vitenskapen fortsetter å avdekke den intrikate dansen mellom aktivitet og biologi, er ett budskap fortsatt klart: enten man er i bedring etter sykdom eller jager personlige rekorder, er informert trening kombinert med medisinsk veiledning den mest pålitelige veien til langsiktig helse.
Medisinsk ansvarsfraskrivelse: Informasjonen i artikkelen er generell og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning. Kontakt helsepersonell for personlige råd.